PÅ SPILL! er en deltakerbasert improvisasjons-performance. Den har en enkel, men samtidig stram ramme der alle improviserer på scenen etter tur med utgangspunkt i en veldig enkel regel: Du kan gjøre akkurat hva du vil når det er din tur. Deltakerne kan fylle tiden og rommet med det de selv ønsker, ut ifra sine egne forutsetninger, uansett alder og erfaring.

Denne søndagen i Kongsgården gjennomførte vi performancen utendørs for første gang. Vi gjorde tre ulike spill med ulike publikumsgrupper av barn og voksne mellom 1 og 67 år. Deltakerne fikk utforske ulike typer frø: epler, upoppa og poppa popkorn samt naturmaterialer i uterommet. Hagen i Kongsgården ble en performance arena med muligheter for utforskning av kropp, rom, tid og materialer. Deltakernes performative ideer spilte seg ut gjennom improvisasjoner for hverandre: Plenen ble en myk scene vi kunne hoppe, rulle, liste oss over, krype på eller klovne på. Kirsebærtrærne og epletreet ble et nydelig bakteppe som rammet det hele fint inn, og som vi kunne klatre i, henge i, gjemme oss bak og titte frem fra. Folk og biler fra gata ble også tilfeldige medspillere i bakgrunnen.

I det første spillet fikk vi oppleve et lekent, årvåkent og fysisk samspill mellom barn, voksne, frøene og uterommet. Epler ble til balanse-labyrinter og jakke-ermer «spiste og spyttet popkorn». På et tidspunkt kom en kråke og ville være med; kommenterte hun det vi gjorde, eller var det popkorn hun ville ha?
Det andre spillet ble en nydelig taktil, poetisk og visuell utforskning av blant annet askeblader, svevende blekksopp og lyden av upoppa popkorn som falt mot bakken. Naturens mange fysiske detaljer ble her tydelige medspillere i et lydhørt samspill med deltakerne.
Det tredje spillet ble en forestilling med masse latter, ideer og energi; barn og voksne skapte overraskende og komiske scener med både klovning, actiondans, «Mr. Bean»-sketsjer og fysiske ablegøyer. Her oppsto også et dobbelt teater: på scenen tok en mamma, pappa og ettåring popkorn-kurven i fanget, tittet mot publikum og latet som de så på film. Publikum var ikke sene med å gjøre grimaser og mime fysisk dramatikk tilbake – til stor glede for oss alle! Det ble veldig tydelig at de ulike familiekulturene utgjorde et spennende og dramatisk materiale på scenen: Alt som er tilstede i tid og rom blir den del av performancen. 
Takk til alle store og små publikummerne som alle bidrog med så fine improvisasjoner! 
Hilsen Guro Erika Trøseid Gjerstadberget

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s