Sympoiesis betyr «skape» (poiesis) «sammen med» (sym), og kan i Lydhør-prosjektet være det å skape noe sammen, der både barn og voksne, kunstnere, pedagoger og forskere, stedets natur og miljø samspiller og skaper sammen.
Vi har hentet dette teoretiske perspektivet fra biologiens økologiske samspill, og synes det passer fint også i arbeid med kunstnerisk samspill der naturen ikke betraktes som en økonomisk ressurs og dødt materiale for menneskelig utnytting, men der den har en egenverdi i samspillet med oss. Med Donna Haraways begrep sympoiesis finner vi navn på dette skapende samspillet vi arbeider med. Sympoiesis utvider og forbinder skapende prosesser både i naturen og i kunsten. Det skapende samspillet i kunsten knyttes på denne måten til samspillet mellom biologiske arter, og mellom mennesker, store og små.
Filosofen Donna Haraway er også levende opptatt av lekens betydning for både dyr og mennesker, og mener det er helt nødvendig å leke for å både forstå verden og for å løse de store problemene vi ser i samspillet mellom mennesker og natur i dag. Hun ser også sammenhengen mellom lek og kunst, og oppfordrer oss til å finne sammenhengen og samarbeid mellom kunst og vitenskap.
LYDHØR 