Hanne Wiseth er stipendiat ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har i 7 år jobbet som høgskolelektor i drama/teater ved DMMH, og har før det jobbet som dramapedagog i barnehage og kulturskole. I sitt arbeid med drama og teater har hun hatt fokus på devising/egenskapt teater, og hvordan en slik inngang kan skape mestring og eierskap blant deltakerne. Dette er også fokus i ph.d-prosjektet Levende Fantasiunivers, som ønsker å undersøke hvordan en kan bruke egenskapt teater som metodisk inngang i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen. I LYDHØR skal Wiseth utforske hvordan rom og transformativ scenografi kan være et utgangspunkt for dramatisk lek og samspill i barnehagen, gjennom å arrangere verkstedet Lekelab. Her vil det være særlig interessant å se på hvordan rom og materialer er aktive agenter i samspillsprosessen, og hvordan en kan bruke teknikker innen egenskapt teater til å drive den dramatiske leken framover.
Verksted: Lekelab Levende fantasiunivers
Blogginnlegg:
Dinosaurene kommer! 11.5.21
Fortellingen tar form i Hannes papirunivers 21.4.21
Papiret flyr! 14.4.21
Papirfryd i prosjektrommet 27.4.21
Hannes Lekelab 25.11.20
Papirverksted 17.7.20
Levende Fantasiunivers
Presentasjon av verksteder gjennomført våren 2021
Levende Fantasiunivers er et kunstbasert forskningsprosjekt som vil undersøke hvordan egenskapt teater kan anvendes som metode i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen. Jeg vil se på hvordan teknikker og metoder innen egenskapt teater kan være med å bygge fantasiunivers basert på barnas egen fabulering og lek. Prosjektet ønsker også å studere voksenrollen og dens deltagelse i leksamspillet, og spesifikt se på om egenskapt teater kan bidra med nye innganger til drama- og lekpedagogisk praksis i barnehagen. Ph.d – prosjektet i sin helhet består av tre delstudier. Delstudie 1 er et kreativt og utforskende verkstedarbeid sammen med barn. Delstudie 2 er at kreativt arbeid sammen med barn og voksne i barnehagen, og delstudie 3 er en barneteaterforestilling basert på det genererte materialet fra de to første delstudiene. Våren 2021 har jeg gjennomført delstudie 1; fire verksteder som ble avholdt på LYDHØR i Kongsgården.
Verksted 1
Til det første verkstedet har jeg forberedt en papirinstallasjon/materialpresentasjon. Barna kommer inn i rommet, ser seg rundt, og setter seg ved hver sin rull. Jeg begynner å dra i papiret, og rullen rulles ut og krysser rommet. Barna prøver det samme. Noen kaster seg ut i lek og utforsking med papirrullene, andre er mer forsiktige. Papiret byr opp til en energisk dans. Papiret kan rulles, knøvles, kastes, hoppes i og rulle seg selv inn i. Papirutforskingen går over i fantasilek, og barna bygger hus med rullene, og alt papiret som er rullet ut på gulvet. Vi trenger mer papir! Vi skal bygge et stort hus!
Leken deler seg og har en energisk karakter i den ene enden og en mer forsiktig karakter i den andre. Huset bygges med kraftige tak og det er skumle skapninger som bor i dette huset. I den andre enden rulles papiret ut til en sti, det knirker i papiret når en går på den, og den er veldig fin å synge på.
Plutselig roper et av barna, se en Elefant, og peker på en papirknøvel i taket. Barna forteller at Elefanten heter Potsji, han bor i et tre og han hører ingenting.
Verksted 2
Papiret fra sist verksted er heist opp i taket for å skape en illusjon om at vi er inne i eller under noe. Kanskje i en skog? Eller under noen greiner? I dette verkstedet ønsker jeg å høre mer om Elefanten Potsji. Jeg har forberedt flere kontekstbyggende dramaforløpsøvelser, og vil bruke dem for å se om det kan gjøre oss bedre kjent med elefanten og treet. Vi lager lydkulisser til en skog, og utforsker hvilke dyr som bor i denne skogen. Dinosaurer er det mye av, og de brøler! De brøler høyt, fryktelig høyt! Rapunsel bor også her, før bodde hun i et tårn, men nå bor hun her, og hun har veldig langt hår. En liten mus finner også veien gjennom skogen, den er veldig glad i gulrot og er ikke redd for noen ting.
Verkstedet avsluttes med en kollektivtegning, der barna får tegne det de vil. I tegningen dukker det opp både monster, troll, stjerner og ikke minst et skattekart!
Verksted 3
Til det tredje verkstedet blir barna tatt imot av Rapunsel og de får høre fortellingen om da elefanten mistet ørene sine. Elefanten Potsji var ute og gikk en tur i skogen, da han hørte tunge tramp lenger inn i skogen. Potsji trodde det var flere elefanter som hadde kommet til skogen, og løp i retning lyden. Da han kom fram viste det seg at det var en dinosaur. En dinosaur som brølte høyt! Dinosaurens høye brøl ga Potsji vondt i ørene, så vondt at ørene hans falt av! Potsji løp hjem til treet sitt, men ørene ble igjen i skogen. Elefanten tror dinosauren har tatt ørene hans, og nå har han sendt et brev til Rapunsel der han ber om hjelp. Rapunsel leser brevet for barna og de vil hjelpe Potsji. Like før vi skal gå inn i skogen, kommer Lille modige mus fram, hun kommer med råd om å lage en trylledrikk, så ikke vi mister ørene våre dersom vi møter dinosauren. Alle hjelper til med å lage trylledrikken, og alle smaker. Ørene kjennes sterke og godt festet, vi er klare for å gå inn i skogen! Lille modige mus har også med et skattekart, som viser stien vi kan følge. Først besøker vi Potsji, før interessen og spenningen trekker oss mot dinosaurhula. Barna brøler for å få dinosauren til å komme fram, og dinosauren svarer med å komme brølende ut. Han spør barna hvem de er og hvorfor de er i skogen. Ett barn trer fram og sier han er politi, han tar dinosauren og løper bort med den. Rapunsel spør de andre barna om de vil bli med inn i hula og lete etter ørene. Ingen tørr det. Rapunsel og Politiet blir enige om at dinosauren kan komme tilbake så vi kan spørre han hvor ørene er. Barna begynner å mate dinosauren og et barn sier det er dødelige steiner. Dinosauren tørr ikke å spise de dødelige steinene. Vi oppdager etter hvert ørene som henger til pynt i dinosaurhula. Dinosauren sier barna skal få de hvis de finner noe å bytte i. Barna løper rundt i rommet og finner kongler, kvister og steiner, og bytter til seg ørene, som de så tar med tilbake til Potsji. Verkstedet avsluttes i frilek.
Verksted 4
I det fjerde verkstedet ønsker jeg å endre på måten jeg som lekleder deltar i leksamspillet. Refleksjonene i etterkant av det tredje verkstedet har gjort meg oppmerksom på at jeg som lekleder tidvis har et større fokus på å «fullføre» løypa, enn å la tilbudene barna kommer med få rom. Barnas mulighet til medskaping blir dermed blokkert. Planen for det fjerde verkstedet er da at jeg begynner som sist med å fortelle fortellingen om elefanten Potsji, denne gangen ved å bruke små figurer på et bordteater. For å åpne opp for barnas deltagelse i større grad har jeg bestemt meg for at i det barna begynner å ta initiativ og kommer med tilbud i leken vil jeg gå fra å være forteller/lekleder til å se på min rolle som tilskuer eller deltager i barnas lek, og se etter hvor jeg blir invitert inn av barna. Bordteateret fenger barna, og de vil styre figurene. I en periode er vi i en veksel mellom at jeg forteller og barna leker med figurene, før de tar historien videre i sin egen lek. Jeg lar barna styre, og prøver å ha et blikk for når jeg blir invitert inn, eller hvor det er rom for min deltagelse. Et stykke ut i verkstedet blir et element fra fortellingen plukket opp. Brevet. I fortellingen har jeg fortalt at elefanten har sendt et brev der han ber om hjelp, dette brevet er utformet i miniatyr og ligger rullet sammen på bordteateret. Et barn finner brevet.
Barn: Jeg fant et brev!
Jeg: Hva står det i brevet?
Barn: Askepott har mistet armene sine.
Jeg: Hva kan vi gjøre med det?
Barn: Hun må til doktoren.
Barnet leker ut at askepott drar til doktoren.
Barn: Jeg fant et brev!
Jeg: Hva står det i brevet?
Barn: Trollet har tatt alle prinsessene og spist de opp!
Jeg: Hva skal vi gjøre da?
Barn: Vi må redde prinsessene.
Jeg: Hvordan gjør vi det?
Barn: Vi må gi trollet en trylledrikk.
Barnet leker ut sekvensen om trollet og prinsessene, flere barn blir med på leken.
Barn: Jeg fant et brev …
Barnet gjentar dette mønsteret mange ganger, og får også med seg flere barn på leken. Noen barn fortsetter videre i egen lek ut i fra den lille snutten det ene barnet igangsetter, mens barnet selv bruker brevet som impuls og handlingsdriver i mange slike små sekvenser.
Veien videre
Delstudie 1 har så langt vært en spennende utforsking sammen med barn og voksne fra Øya barnehage. Jeg har lært mye gjennom de fire verkstedene og samspillet med barna. Materialet er fremdeles ferskt og analysen er så vidt påbegynt. Jeg gleder meg til å ta fatt på analysen av materialet i ukene som kommer, og forventer å finne mye interessant å jobbe videre med. Til høsten fortsetter prosjektet i delstudie 2, der jeg vil gå dypere inn i utforskingen av egenskapt teater som inngang i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen.
Helt til slutt vil jeg si tusen, tusen takk til barna, til Øya barnehage og til LYDHØR, som har stilt opp uke etter uke, midt i en pandemi! Uten dere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre!
LYDHØR 